Periodontitt

PeriodontittHVA: Periodontitt («pyrrea», tannkjøttsykdom) er sykdom i tennenes støttevev (tannfestet). Det en betennelsestilstand i tannkjøttet som fører til gradvis og i hovedsak uopprettelig tap av tannens benfeste i kjeven, og kan således gjøre tennene løse. I alvorlige tilfeller kan tenner løsne helt og gjøre tygging ubehagelig og smertefullt. Periodontitt er en av de vanligste årsakene til tap av tenner i voksen alder. Sykdommen gir sjelden symptomer i tidlige stadier. Vandring av tenner kan også forekomme og gi større/mindre mellomrom eller endring i tannstilling.

HVORFOR: Hovedårsaken til tannkjøttsykdom er bakteriebelegg som vokser på tennene, og hvordan kroppens immunforsvar reagerer på dette bakteriebelegget over tid. Dette varierer ut fra mengde og type bakterier, og hvor lenge de har fått være på plass ved tannkjøttkanten (hvor grundig og ofte man rengjør tennene). Bakterier vil alltid finnes i munnhulen, og de vil alltid prøve å feste seg på tannoverflaten for å vokse. Det merker man om man ikke får pusset tennene en dag eller to.

HVEM: Periodontitt debuterer vanligvis i voksen alder, og er meget sjelden hos barn og ungdom. Man regner at ca halvparten av den voksne befolkningen har en eller annen form av periodontitt. En liten del av befolkningen får en alvorlig form for periodontitt. Disse tilfellene, men også noen ganger mindre alvorlige tilfeller, kan henvises til en spesilalist i periodonti.

HVORDAN: Behandlingen har som mål å fjerne bakterier og tannsten (forkalket bakteriebelegg) fra tannens overflate over og under tannkjøttkanten, og gjøre pasienten i stand til å daglig forebygge at bakteriebelegget får vokse på tennene ved grundig tannrenhold. I de fleste tilfeller vil behandlingen være relativt ukomplisert, og består i hovedsak av rensing av tannoverflater over og under tannkjøttkanten ( i tannkjøttlommene) med eller uten lokalbedøvelse etter pasientens ønske. Man bruker da små tannstenskraper, ultralyd og/eller roterende instrumenter under tannkjøttkanten. I noen tilfeller vil lommene være dype, eller rotoverflaten under tannkjøttkanten være kronglete å komme til. En tannkjøttoperasjon vil da kunne være nødvendig for å komme til og rense tannoverflaten. Tannlegen lokalbedøver tannkjøttet og tannkjøttet løftes forsiktig fra tannoverflaten for å oppnå dette. Når rensingen er unnagjort, sys det med små sting mellom hver tann.

Med periodontitten får man lommer i tannkjøttet, som er en åpning (lomme) mellom  tann og tannkjøtt som vi ikke finner på friske tenner. I lommene vil bakteriene vokse og trives, og gi økt betennelse i vevet, uten at pasienten kan fjerne dem selv. Behandlingen hos tannhelsepersonell utføres med mål om å fjerne disse bakteriene mekanisk med små «skrapeinstrumenter», ultralyd/vibrasjon eller roterende instrumenter (pussing). Kjemisk fjerning av bakteriene (munnskyll, antibiotika) gir alene bare begrenset og kortvarig effekt og er alene ikke nok til å behandle periodontitt, men kan være gode tillleggshjelpemidler i behandlingen.

Hos alle mennesker vil bakteriebelegg som ikke blir fjernet fra tennene i løpet av en ukes tid gi en overfladisk betennelse i tannkjøttet (gingivitt), som kan gi blødning, hevelse, rødhet og ømhet i tannkjøttet. Dette er tegn på en tannkjøttbetennelse, men det er ikke nødvendigvis periodontitt.  Bedret tannrenhold, dvs fjerning av bakteriebelegget daglig, vil gjøre at tannkjøttbetennelsen forsvinner i løpet av en ukes tid. Men tannkjøttsykdommen vil ikke kunne behandles av pasienten alene på denne måten.